Bloggen min og meg

Mange lag, men stort fokus på de små ting, familien og kjærligheten til mine

Marjo

Hva skal man egentlig si om hvem man er? Alle har mange lag, mange ulike sider ved seg selv. Alle liker vi forskjellige ting. Alle vil vi ha lykke, men det er kanskje ikke alltid vi finner den? Vi har oppturer og nedturer, fiaskoer og suksesser, gode og dårlige dager..

Jeg prøver å finne små ting hver dag som gjør livet mitt bedre, som får meg til å smile, reflektere over livet på en positiv måte, som minner meg på personer som gir meg noe ekstra, som viser meg at Moder Jord har kjærlighet til oss.. Finner jeg disse lommene/øyeblikkene hver dag? Nei.. Prøver jeg å finne de hver dag? JA! Og det er stadig lettere å finne dem, selv på dager da sofaen er både venn og fiende.

Gjennom bloggen ønsker jeg å fortelle deg om hvor jeg finner disse små tingene, hvordan man kan ta vare på seg selv på ulike måter og andre emner som dreier seg om livet.

Men hvem er så jeg?

Jeg bor i vakre Norge, selv om jeg til tider skulle ønske jeg bodde et varmere sted. Familien min består av mannen min, meg og tre barn og en ekstradatter. Mannen min elsker friluftsliv, lange turer i skogen eller på fjellet. La ham finne en bakketopp eller hvor som helst hvor han kan finne fred fra andre mennesker, og han vil være lykkelig. Jeg elsker havet, fosser, innsjøer, fontener, bølger, lukten – alt som har med vann å gjøre, egentlig. Spør noen i familien min hvor jeg helst vil være, og de vil fortelle deg «ved vannet», helst med familien ved min side.

Hadde det vært opp til meg skulle jeg bodd ved havet, slik at jeg kunne tatt med meg morgenkaffen ut på svalberget/stranden og skuet utover havet i morgensolen. Men jeg er ikke en fan av pålandsvind, så plassen måtte hatt god temperatur hele året og bare mild og varm bris. Tenk noe så digg!

Stranden i Spania

Jeg elsker som sagt å være ved vannet og går heller tur langs stranden enn på fjellet, og jeg elsker å være i Spania der jeg kan gå på den lange strandpromonaden i nærheten av leiligheten.

Barna mine begynner å bli voksne, og det bærer med seg en annerledes relasjon til oss foreldre. Det kan være vanskelig, men jeg er lykkelig for at de gjerne er sammen med oss som familie fremdeles. Spillkvelder er koselig, den tiden de tar seg fri fra gaming og sosiale medier, og vi tuller og tøyser med hverandre. Selv om de ikke er like lette å få med seg lenger, liker de å være på ferie sammen. De vil jo helst oppleve nye ting og steder, men har også felles favoritter i Spania der de gjerne vil tilbake. Ellers har vi stadig diskusjoner om bruk av tid på badet, hvor mange timer det er lurt å game og hvorvidt grønnsaker er noe man burde få i seg hver dag!

Som familie liker vi å spille frisbeegolf, der gutta i familien er blitt veldig flinke og mor alltid vinner (bare du snur tabellen på hodet – vi må jo se det positive i ting, sant!). Vi spiller gjerne frisbeegolf med «gjengen» vår 🙂 Barna liker å stå på slalom, mens far helst går på langrenn. Jeg vil helst sitte i en god sofa/stol med strikketøy og en kopp kaffe til de er hjemme og kan fortelle meg om moroa.

Jeg liker å gå turer (helst på relativt flate områder), svømme eller bare flyte i basseng, flyte i havet, fiske krabber (ja, jeg vil fiske krabber fremdeles og drar med meg ungene som blir med til tross for protester) og spille brettspill. Jeg elsker dyr – bortsett fra biller, insekter og reptiler – og vil gjerne tilbringe tid med både hunder, katter, hester og sauer (noe mannen min helst unngår, for øvrig). Blir fort sliten, så er ikke så glad i å kjøre bil – godt mann og barn er glad i å kjøre. Fly er en ren nødvendighet når man må reise, og det går bedre enn før, men det å fly er aldri en god ting.

Jeg er glad i å bli kjent med andre og snakker alt for mye, noe som kan være veldig irriterende. Vanskelig å ikke gjøre det, når det er naturlig for meg – så ta meg som jeg er! Som du sikkert skjønte, er jeg en kreativ sjel som liker å strikke, hekle, male, brodere og sy. Skulle ønske jeg følte jeg var flink til noe av det, men men… Får stadig beskjed om at jeg er flink, men det var det å tro på det da.. Er altså ikke spesielt flink til å tro på positive ting om meg selv – her sitter det mye dritt fra barndommen, gitt.

Ekstradatter har en bordercollie, min lille barnevoffs (som i barnebarn, bare en hund…), som jeg elsker å ha på besøk. Har alltid ønsket meg en hund, men mannen er ikke særlig glad i dyr, så mitt kompromiss er å ha lånehund. Barnevoffsen er vår andre bordercollie som er på helgebesøk og ukesbesøk. Jeg passer mer enn gjerne også andre hunder, og min søster har skaffet seg en liten søt en som også er på besøk hos oss.

Jeg ønsker å bringe litt glede inn i alles liv, vise folk hvordan man kan fokusere på de små tingene og hva man kan gjøre for å ha det litt bedre i hverdagen uavhengig av om du har flest gode dager til vanlig eller ei. Håpet mitt er at du gjennom innleggene på bloggen finner noe som treffer deg og som hjelper deg litt i ditt liv på et eller annet vis!

Så del gjerne med meg – da blir jeg veldig glad!